En forliksklage er det formelle dokumentet som setter i gang en sivil tvist i forliksrådet. Dette er første steg i det norske rettssystemet for de fleste sivile tvister, og fungerer som en inngangsport til domstolsapparatet. Forliksrådet er en obligatorisk førsteinstans for tvister under 200 000 kroner, og hovedmålet er å få partene til å komme fram til en minnelig løsning uten kostbar og tidkrevende rettssak.

Forliksrådet består av tre lekdommere valgt av kommunestyret, og finnes i alle norske kommuner. Selv om forliksrådet primært skal mekle mellom partene, har det også myndighet til å avsi dom når mekling ikke fører fram. Disse avgjørelsene har samme juridiske kraft som dommer fra tingretten og kan fullbyrdes av namsmannen.

Juridisk grunnlag og organisering

Det rettslige grunnlaget for forliksklager finner vi i tvisteloven kapittel 6. Forliksrådet er regulert som laveste nivå i det sivile domstolssystemet, med en dobbeltrolle som både meklingsinstans og domstol med begrenset myndighet. Administrativt ligger forliksrådet under politiet, som håndterer saksmottak, utsending av dokumenter og praktisk saksbehandling.

Hver kommune har sitt forliksråd med tre faste medlemmer og tre varamedlemmer. Disse velges for fire år av gangen av kommunestyret. Forliksrådets sekretariattjenester utføres av politiet (namsfogden) som en del av deres sivile gjøremål, ikke som politimyndighet.

Hvilke opplysninger må være med i en forliksklage?

Tvisteloven § 6-3 stiller klare krav til innholdet i en forliksklage. Dokumentet må inneholde fullstendige navn og adresser på alle involverte parter. Dette gjelder både for klageren (den som sender inn klagen) og den innklagede (motparten). Dersom noen av partene har advokat eller annen prosessfullmektig, må også deres kontaktinformasjon oppgis.

Klagen må videre inneholde en kort, men presis beskrivelse av hva saken gjelder. Her skal du forklare bakgrunnen for tvisten og hva slags krav du fremmer. For pengekrav er det særlig viktig å oppgi det eksakte beløpet du krever, inkludert eventuelle renter og omkostninger.

Dokumentasjon som underbygger kravet bør legges ved. Dette kan være kontrakter, fakturaer, kvitteringer, korrespondanse mellom partene, bilder eller andre relevante bevis. Selv om det ikke er krav om å bruke bestemte skjemaer, anbefales det å benytte et skjema for forliksklage som sikrer at all nødvendig informasjon kommer med.

Kravet om tvistevarsel

Før du kan sende inn en forliksklage, må du som hovedregel ha sendt et skriftlig varsel til motparten. Dette kalles tvistevarsel og er regulert i tvisteloven § 5-2. Formålet med tvistevarselet er å gi motparten mulighet til å ta stilling til kravet før saken bringes inn for forliksrådet, og dermed potensielt unngå unødvendige rettsprosesser.

Tvistevarselet må inneholde en klar beskrivelse av kravet og grunnlaget for det. Du må også oppfordre motparten til å ta stilling til kravet. For pengekrav må det eksakte beløpet fremgå av varselet. Motparten skal gis rimelig tid til å svare, normalt minst to uker.

Varselet må være skriftlig og sendes på papir til privatpersoner, med mindre dere har avtalt elektronisk kommunikasjon eller har en etablert forretningsforbindelse hvor e-post er vanlig. Du kan finne mal for tvistevarsel som sikrer at alle formkrav oppfylles.

Når kan tvistevarsel unnlates?

Det finnes flere situasjoner hvor kravet om tvistevarsel ikke gjelder. Dette omfatter blant annet saker som går direkte til tingretten uten å gå via forliksrådet, som tvister over 200 000 kroner hvor partene ikke ønsker forliksrådsbehandling, eller saker hvor begge parter har advokat.

Tvistevarsel er heller ikke nødvendig i familierettssaker, gruppesøksmål, saker mot det offentlige om gyldigheten av forvaltningsvedtak, eller saker som allerede har vært gjennom utenrettslig mekling. Patent- og varemerketvister samt saker om gyldigheten av voldgiftsdommer er også unntatt.

Manglende tvistevarsel fører ikke til at saken avvises, men kan få betydning for hvem som må betale saksomkostningene. Retten kan la dette telle negativt ved vurderingen av om du skal få dekket dine utgifter, selv om du vinner saken.

Særlige krav i inkassosaker

Når kravet kommer via inkassobyrå, gjelder spesielle regler etter inkassoloven. Før en inkassosak kan bringes inn for forliksrådet, må det ha gått gjennom flere trinn: først et inkassovarsel med minst 14 dagers betalingsfrist som er sendt etter kravets forfall, og til slutt en betalingsoppfordring fra inkassobyrået med et varsel om rettslig inndrivning (dette kan eventuelt sendes som eget varsel). 

Hvis skyldneren bestrider kravet med rimelig grunn, kan ikke inkassobyrået fortsette den ordinære inkassoprosessen. Da må saken løses gjennom forliksrådet eller domstolene. Inkassobyrået må ha gyldig inkassobevilling og følge inkassolovens detaljerte regler for varsling og dokumentasjon.

En viktig konsekvens av forliksrådsbehandling i inkassosaker er at det kan føre til betalingsanmerkning én måned etter at saken er brakt inn. Får kreditor medhold i forliksrådet, forlenges også foreldelsesfristen for kravet med ti år fra dommen.

Hva slags saker kan bringes inn for forliksrådet?

Pengekrav utgjør den absolutt største gruppen saker i forliksrådet. Dette omfatter alt fra ubetalte fakturaer og lån til erstatningskrav og tvister om kjøp og salg. Alle pengekrav under 200 000 kroner må som hovedregel innom forliksrådet før de eventuelt kan gå videre til tingretten. For krav over denne summen kan man velge om man vil starte i forliksrådet eller gå direkte til tingretten.

Nabotvister er en annen vanlig sakstype. Dette kan gjelde uenighet om eiendomsgrenser, støyplager, problemer med atkomstveier, tvister om gjerder og hekker, eller konflikter knyttet til byggverk som påvirker naboeiendommen. Også tvister om vannlekkasjer, dreneringsproblemer eller hindring av utsikt hører hjemme i forliksrådet.

Andre typiske saker omfatter tvister mellom forretningsparter, uenigheter om tolkning av kontrakter, enkelte arbeidsrettslige tvister (særlig knyttet til lønn og feriepenger), og erstatningskrav etter ulykker eller skader. Forliksrådet behandler også saker om leieforhold, både for bolig og næringseiendom.

Noen sakstyper er unntatt fra forliksrådets kompetanse. Dette gjelder familierettssaker som barnefordeling og samvær (men økonomiske oppgjør mellom tidligere ektefeller kan behandles), saker mot offentlige myndigheter om gyldigheten av vedtak, patent- og varemerketvister, samt tvister om gyldigheten av voldgiftsdommer.

Hvor sendes forliksklagen?

Hovedregelen er at forliksklagen sendes til forliksrådet i den kommunen hvor motparten bor eller har sitt forretningssted. Dette kalles verneting og er regulert i tvisteloven. For privatpersoner er det folkeregistrert adresse som gjelder, mens det for bedrifter er adressen registrert i Enhetsregisteret.

Det finnes unntak fra denne hovedregelen. Hvis partene på forhånd har avtalt et annet verneting, for eksempel i en kontrakt, gjelder denne avtalen. I saker om fast eiendom kan klagen også sendes til forliksrådet hvor eiendommen ligger.

Forliksklagen kan sendes inn på flere måter. Du kan sende den per post til det aktuelle forliksrådet, levere den personlig, eller benytte den digitale løsningen på politiets nettsider. Den digitale tjenesten "Mine saker" på politiet.no lar privatpersoner sende inn forliksklage elektronisk, følge saksgangen og kommunisere med forliksrådet. Bedrifter kan foreløpig ikke benytte denne digitale løsningen.

Digital innsending via politiets nettsider

Politiets digitale plattform "Mine saker" gjør det enklere å sende inn forliksklage. For å bruke tjenesten logger du inn med BankID eller annen godkjent elektronisk ID. Du må ha motpartens fødselsnummer eller organisasjonsnummer for å kunne sende inn klagen digitalt.

Gjennom plattformen kan du fylle ut klagen direkte i nettleseren, laste opp dokumentasjon, og følge sakens gang. All kommunikasjon med forliksrådet skjer digitalt, og du får varsel på SMS eller e-post når det skjer noe nytt i saken. Tjenesten er kun tilgjengelig for saker innlevert etter 1. oktober 2019.

Den digitale løsningen har noen begrensninger. Som nevnt kan ikke bedrifter bruke den, og du må ha tilgang til motpartens identifikasjonsnummer. I noen tilfeller kan det også være tekniske problemer som gjør at du må sende klagen på papir likevel.

Gebyrer og kostnader

For å sende inn en forliksklage må du betale et rettsgebyr. Per 2024 er dette gebyret på 2 023 kroner. Gebyret betales normalt etter at saken er avsluttet i forliksrådet, og du får tilsendt faktura fra politiet. Hvis du får medhold i kravet ditt, kan du kreve at motparten dekker dette gebyret.

I tillegg til rettsgebyret kan det påløpe andre kostnader. Hvis du bruker advokat eller annen juridisk hjelp, må du selv dekke disse utgiftene i første omgang. Ved seier kan du kreve at motparten dekker "nødvendige kostnader" til juridisk bistand, men forliksrådet er ofte restriktive med å tilkjenne høye advokatutgifter siden tanken er at folk skal kunne føre sin egen sak.

Hvis motparten bor langt unna og må møte via videolink eller telefon, påløper et ekstra gebyr på 1 172 kroner. Andre utgifter kan være reisekostnader for deg selv eller vitner, samt utgifter til å fremskaffe dokumentasjon.

Behandlingstid og saksgang

Etter at forliksklagen er mottatt, sender forliksrådet den til motparten med en frist på normalt to uker til å svare. Minimum behandlingstid før du får første tilbakemelding er vanligvis fire uker, men dette kan variere mellom kommuner og avhengig av saksmengden.

Hvis motparten ikke svarer innen fristen, kan forliksrådet avsi fraværsdom i din favør. Svarer motparten og aksepterer kravet, avsies dom uten at partene må møte. Er motparten uenig i kravet, innkalles begge parter til møte i forliksrådet.

I møtet forsøker forliksrådet først å mekle mellom partene. Lykkes ikke meklingen, kan rådet avsi dom hvis begge parter samtykker eller saken gjelder under 200 000 kroner. Partene kan også bli enige om å utsette saken for å forhandle videre på egen hånd.

Forliksrådets kompetanse i ulike sakstyper

Forliksrådets myndighet varierer med sakens art og størrelse. For pengekrav under 200 000 kroner har forliksrådet full domskompetanse og kan avsi bindende dom selv om en part motsetter seg dette. For krav over denne summen kan forliksrådet kun avsi dom hvis begge parter samtykker.

I ikke-økonomiske tvister, som mange nabotvister, har forliksrådet primært en meklingsrolle. Her kan rådet bare avsi dom hvis partene blir enige om det. Fokuset ligger på å finne praktiske løsninger som begge parter kan leve med, heller enn strenge juridiske avgjørelser.

Forliksrådets avgjørelser har samme rettskraft som tingrettsdommer og kan fullbyrdes på samme måte. En part som er misfornøyd med dommen kan anke til tingretten innen én måned. For fraværsdommer er ankefristen fire måneder.